Om obligatorisk familemegling

Click-through-service-mediationDersom to foreldre bor sammen eller er gift, og har barn sammen som er under 16 år gamle, er de pliktige til å gå til familiemegling før de ender forholdet for godt. Denne typen megling, kalt obligatorisk familiemegling, følger av paragraf 26 i ekteskapsloven og paragraf 51 i barneloven. Slik megling er med andre ord nedfelt i norsk lov og ikke noe man kan få unntak fra dersom man ikke ønsker megling. Når ektefeller søker om å separeres, må de også legge ved attest på megling. Likeledes må aleneforeldre kunne fremlegge en slik attest før de kan få utvidet barnetrygd fra NAV, hvis de tidligere har bodd sammen med den andre forelderen til barnet. Dette er fastslått i lov om barnetrygd, paragraf 9.

Ofte er det nødvendig eller ønskelig for en eller begge parter i en slik situasjon å ta spørsmål om samvær, bosted, og foreldreansvar inn for rettssystemet, men man kan ikke gå til domstolene uten først å ha gjennomført foreldremegling i henhold til barneloven. Domstolene kan ikke behandle slike saker dersom attest på gyldig megling mangler.

Ved obligatorisk familiemegling er det en tredje person, en nøytral og som oftest erfaren megler, som forsøker å hjelpe de to foreldrene med å komme frem til en løsning. Det kan være at man forsøker å finne sammen igjen, eller at man i det minste finner frem til en minnelig løsning og avtale om sentrale spørsmål som gjelder barnets omsorg. Likevel er det ikke plikt til å komme frem til en slik løsning, man har bare plikt til å møte opp før man da eventuelt kan ta stridsspørsmål videre til rettslig behandling.

Bakgrunnen for at familiemegling er obligatorisk er hensynet til barnets beste. Det er også en fordel for staten dersom flest mulig saker kan avklares partene i mellom uten å belaste rettssystemet unødvendig.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *